Vitenskap

Etiske aspekter ved utstilling av og forskning på grønlandske mumier og danske moselik

Oppgaven omhandler etikk I forhold til utstilling av og forskning på grønlandske mumier og danske moselik. Hovedproblemstillingen er hvorvidt det ved utstilling og/eller forskning i forbindelse med disse kroppene blir tatt valg eller hensyn av etisk art. Etikk er ikke omtalt i litteraturen som omhandler disse kroppene, og jeg bruker følgelig etiske retningslinjer for museer og arkeologiske organisasjoner, samt intervjuer med forskere som har jobbet med moselik eller mumier, for å finne frem til hvilke etiske krav som stilles til slik behandling. De krav jeg mener å kunne påpeke er at verken utstilling eller forskning må skade materialet. Utstilling må skje med respekt for både publikum og den døde. Videre må det ved utstilling gis tilstrekkelig og faglig godt fundert informasjon.

Eksemplifisert ved en innholdsanalyse av populærvitenskapelige tidsskrift

Oppgaven er en problematisering av arkeologisk formidling, hvor utgangspunktet er lagt til spørsmålet om fremveksten av genderarkeologien har fått konsekvenser for arkeologers representasjon av kjønn i populærvitenskapelige tidsskrift. Problemstillingen blir belyst ut fra et feministisk perspektiv ved å foreta en kvantitativ innholdsanalyse av to populærvitenskapelige tidsskrift, Spor og frà haug ok heidni. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er lagt til den feministiske vitenskapskritikken, hvor jeg baserer meg på sentrale trekk i debatten mellom Sandra Harding og Donna Haraway om kriterier for å bedre kunnskapsproduksjonen. Et sentralt aspekt her er en bevisstgjøringsprosess hos forskeren hvor situering fremmes som ressurs for å unngå utspilling av ”gudetrikset”. Resultatene av analysen blir sammenlignet med innholdet i feministisk formidlingskritikk av arkeologiske museumsutstillinger og illustrasjoner.

Om landskapsforståelse og GIS

Hovedmålsetningen med oppgaven er å se på synsfeltanalyse som metode i forbindelse med arkeologisk materiale. Først fastlegges et teoretisk utgangspunkt for anvendelsen av metoden både i forhold til hva et landskap er eller kan være og i forhold til hvordan synsfeltanalysen formes av våre målsetninger og det materialet vi ønsker å benytte. Her fokuseres på hypertekst som en metafor både for landskap og for vitensproduksjon. Videre tar oppgaven opp GIS som verktøy og viser hvordan verktøyet setter grenser vi må følge, og hvordan de mål vi setter oss for en analyse også begrenses av verktøyets rigide regler og grenser. Deretter demonstreres hvordan en synsfeltanalyse utformet med hypertekstuelle landskap som basis vil kunne gjennomføres, og erfaringer med metoden drøftes. Området som er valgt ut er den sørligste delen av Kvaløya, og materialet som blir benyttet er gravrøyser tradisjonelt datert til jernalder, samt yngre steinalders boplasser.

Fortidens ferdsel på Andøya i Nordland

Oppgaven er todelt. Kapittel 2, 3 og 4 tar for seg vegforskningshistorie og metodiske problemer innen vegforskningen. Kapittel 5, 6, 7 og 8 tar for seg case study området som er Andøya i Nordland. Kapittel 2 omhandler vegforskningshistorien i Norden. Kapittel 3 tar for seg forskjellige vegtyper og forskjellige vegspor som finnes Europa, med vekt på de nordiske land. Dette kapitlet omhandler dessuten skriftlige kilder og lovtekster fra slutten av jernalderen til 1600-tallet som omhandler vegbygging og vedlikehold av veger. Kapittel 4 omhandler de metodiske problemer angående prospektering og datering av veger. I dette kapitlet blir deler av hovedproblemstillingen tatt opp. Er det mulig å danne seg et bilde av ferdselen på Andøya i fortiden ved hjelp av visuell registrering av ikke- daterte vegspor, i eller uten tilknytning til fornminner?

"paa en Stang Struden efter hannem bære"

I denne analysen rettes fokus mot forskningen på middelalderens hettemateriale i Norden. Publikasjoner om dette funnmaterialet analyseres for å kunne se hvilke bakenforliggende forhold som har påvirket forskerne og dermed forskningen på dette materialet. I lys av at de primære publikasjonene om dette materialet ble gjort mellom 1924 og 1938, vil jeg se på hvilke endringer eller videreføringer i det teoretiske tilfang som er blitt gjort, og hvilken virkning dette har fått for forskningen på materialet.

Klassifikasjonssystemer i norsk steinalderarkeologi

Temaet i denne avhandlingen er klassifikasjonssystemer i norsk steinalderarkeologi. Studien tar utgangspunkt i foreliggende klassifikasjonssystemer for norsk steinalder. Det gis et kort forskningshistorisk redegjørelse for hvordan klassifikasjonsproblematikken er blitt behandlet i den arkeologiske vitenskapen. Videre gjennomgås forarbeidene til norsk steinalderarkeologis første og eneste allmenne klassifikasjonssystem: ”Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter” (Helskog et al. 1976). Formålet med dette systemet var å oppnå større entydighet i katalogiseringssituasjoner.

En studie av kulturminneforvaltningen på Røros

 

Forskjellige sider ved Røros og området rundt blir presentert i denne avhandlinga. Hovedproblemstillingen for dette arbeidet har vært om Verdenskulturminnet Bergstaden Røros er en kulturell konstruksjon. Utviklingen innen kulturminneforvaltningen har gått fra vern og fredninger av enkelthus til en mer helhetlig tankegang, og til et mer representativt utvalg av bygninger og områder. Men fortsatt kan vi se en rød tråd fra Fortidsminneforeningens tidlige arbeid med å verne det unike norske, og fram til UNESCOs kriterier for innskriving på Verdensarvlista, der det unike fortsatt er et av de viktigste kriteriene. Det vanlige må også gies en mulighet til vern, hvis ikke kan vi ende opp med den paradoksale situasjonen at det vanlige folk kjenner forsvinner.

Gravholmer

Gravskikken i nordnorsk jernalder er ofte presentert som en relativt enhetlig størrelse, selv om der er stor variasjon i mange elementer av den. Målsetningen i denn eavhandlingen er å undersøke muligheten for å skille ut forskjellige gravskikker på bakgrunn av lokaliseringen av gravene. Fokus er på de s.k. "gravholmene" - holmer og småøyer som ble benyttet som gravplasser av befolkningen på kysten av Nord-Norge i jernalderen (særlig i eldre jernalder). Disse står - topografisk sett - i skarp kontrast til andre gravplasser fra perioden, som ofte finnes i mer umiddelbar nærhet til boplassene.

Stil og symbolisme i sosial sammenheng

spenner ble brukt i merovinger- og vikingtiden. De er en integrert del av den norrøne kvinnedrakta ettersom de holdt selekjolen sammen. Denne praktiske funksjonen ekskluderer ikke muligheten for at spennene kan ha hatt en videre funksjon i en sosial sammenheng. De ovale spennene er en informasjonskilde til kunnskap om kvinnene som brukte dem.

Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal

Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillinga om hvorvidt sørsamisk tilstedeværelse i kystområder kan strekke seg bakenfor 1500-tallet. Ettersom samisk tilstedeværelse gjerne dateres ut fra dokumentasjon på intensiv reindrift, har dette medført en ensidig fokusering på denne type kulturminner fra etterreformatorisk tid. En viktig målsetning med hovedoppgaven er derfor å problematisere den stereotypiske måten å tolke arkeologiske og historiske kilder, og på den måten forsøke å trekke samisk tilstedeværelse tilbake til slutten av yngre jernalder. Kystområder har med sitt naturmiljø og økologiske forhold en annen karakter enn sørsamiske kulturlandskap i innlandet. Dette åpner for nye muligheter og perspektiver til å utvide og nyansere vår forståelse av fortidige sørsamiske samfunn, bosetting og ressurstilpasninger.

En landskapsarkeologisk analyse av jernaldergårdsanlegget på Tussøya i Troms

 

Gjennom de fysiske sporene etter jernaldermenneskenes virksomhet i landskapet og jernalderens kosmologiske forestillinger har vi som arkeologer mulighet til å nærme oss fragmenter av fortolkninger av et fortidig landskap. Med utgangspunkt i jernaldergårdsanlegget på Tussøya i Tromsø kommune retter denne oppgaven søkelyset mot mulige fragmenter av jernaldermenneskenes kognitive og symbolske fortolkninger av landskapet. I oppgaven diskuteres det om det finnes en relasjon mellom jernalderens kosmologiske forestillinger og gårdsbosetningens fysiske struktur på Tussøya. Med bakgrunn i dette kartlegges det i analysen hvordan jernaldergården på Tussøya kan ha blitt tilskrevet betydning i jernalderen gjennom landskapets fysiske innhold. 

Ei drøfting av anvendte metoder ved tre utgravingsprosjekter i Norge

Oppgaven ser på utviklingen av norsk mellomalderarkeologi med utgangspunkt i perioden etter 1950. Det er særlig arkeologisk feltarbeid, metodebruken og teoretiske betraktninger i forbindelse med utgravingene som diskuteres. Utgravingene ved Bryggen i Bergen (1955-1968), Folkebibliotekstomta i Trondheim (1973-1986) og Storvågan i Kabelvåg (1976-2001) trekkes fram som konkrete eksempler på utgravinger av komplekse kulturlag fra mellomalderen, og når det gjelder metodebruken er det særlig stratigrafisk utgraving og dokumentasjon som vektlegges.

 

Les hele artikkelen

Klebersteinsmaterialet fra de arkeologiske utgravningene av Borg III, Vestvågøy i Lofoten

Oppgaven tar for seg gryteskår av kleberstein fra en middelaldertuft som ble gravd ut i 1999-2002. Oppgaven består delvis av en typebestemmelse av gryteskårene, en romanalyse med utgangspunkt i klebersteinsmaterialet og en undersøkelse av matskorper på noen av gryteskårene. Resultatene viser at det på Borg har blitt brukt kartyper som tidligere er kjent fra Vestlandet. Ved hjelp av klebersteins materialet har det også vært mulig å påvise flere rom i lang huset på Borg III. Matskorpe analysene viste et variert kosthold bestående av bla. fisk, forskjellige typer animalsk kjøtt, flere kornslag, erter og syrnede meieriprodukter.

 

Les hele artikkelen

Fortellinger om fortiden

Studien tar utgangspunkt i tre områder i Nordland som i liten grad har vært gjenstand for arkeologisk forskning. Gjennom en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer av befolkningen med tilknytning til Fleinvær i Gildeskål kommune, Bliksvær i Bodø kommune og Ness i Hamarøy kommune, kartlegger studien hvordan folks bevissthet om kulturminner i nærområdet har blitt til innenfor en lokal diskurs. Begrepet ”diskurs” defineres i denne sammenhengen som ”de utsagn som gjøres, samt formelle, materielle og institusjonelle vilkår”. Problemstillingen kretser rundt den lokale diskursens bestanddeler og besvarer følgende spørsmål: Hvilke materielle uttrykk baserer den lokale diskursen seg på? Med andre ord, hvilke kulturminner, og aspekter ved dem, fremheves i en lokal diskurs? Hvilke uttrykksformer tar den lokale diskursen?

The Neandertal and the human condition

This thesis takes a critical look at the boundaries established between the Middle and Upper Paleolithic, and how these have, and continue to affect the research on Neandertals. It deals with both the biological and the social material in order to gain an understanding of how these have affected each other when constructing theories. It seeks to understand why the Middle and Upper Paleolithic are often studied in different ways, and ultimately what the difference between Neandertals and Homo sapiens sapiens are. It concludes with an argument about how biases and myths are allowed to influence the way data is interpreted and distributed. Thus, at the present it is difficult to encounter any real difference between the Middle Paleolithic Neandertals and the successive Homo sapiens sapiens.

 

Les hele artikkelen

Bergkunst på Amtmannsnes II

Amtmannsnes II er et av mange bergkunstfelt (helleristninger) som finnes i Alta og dateres til ca. 2200 f. Kr. - 800 f. Kr. Ristningene på Amtmannsnes II er spesielle i forhold til de øvrige ristninger i Alta. Verken noen av de eldre eller yngre ristninger innenfor dette området består av såpass mange og spesielle menneskefigurer slik som på Amtmannsnes II. Innenfor dette feltet finnes over 500 figurer av abstrakt karakter. Her er også påvist figurer av ulike dyr, slik som elg og hjortedyr. I tillegg finnes et par motiv av det som minner om laks. Enkelte vanskelig bestembare arter forekommer også. En siste gruppe er såkalte nonfigurative motiv. Eksempler på dette er lange sikksakk-linjer og andre geometriske motiv, som ofte knyttes til sjamaners særpregete visjoner.

Arkeologi i grenseland

Innledningen til oppgaven omfatter, i tillegg til oppgavens problemstillinger og disposisjon, en presentasjon av skoltesamene og deres tradisjonelle sosiale organisasjon og økonomiske ervervsform, samt en kort gjennomgang av de nasjonalpolitiske forhold som påvirket de samiske samfunnene i grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland i senere historisk tid. I kapittel 2 diskuteres spørsmålet om bakgrunnen for at etnografiske analogier kom til å bli ansett som nyttige for å forstå forhistoriske samfunn. Det blir presentert ulike definisjoner av analogier, samt ulike metodiske tilnærminger til etnografi. Kapittel 3 omfatter et kildekritisk blikk på etnografi som tekst, med spesiell oppmerksomhet på 'litterære' og 'retoriske' trekk ved etnografien; deriblant etnografiske "formasjonsprosesser"; dvs. de tekstuelle konvensjonene som ligger bak konstruksjonen og fortolkningen av etnografiske beretninger. Kapittel 4 omfatter en gjennomgang av utvalgte arkeologiske arbeider fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til idag.

En analyse av teknologisk stil på Nordkalotten i sein steinbrukende tid

Oppgaven tar for seg forhold på Nordkalotten i perioden rundt 800-400 f.Kr. Utgangspunktet er den asbestmagra risvikkeramikken som har utbredelse langs Norges ytterkyst fra Nord-Troms til Sogn. Typologi og kronologi knyttes opp mot tidligere forskning, og en reanalyse av risvikkeramikken presenteres. Sosiale og økonomiske forhold for risvikkeramikerne blir behandla med henvisning til slipte skiferredskaper, bronsegjenstander, kleberkar, jordbrukstilpassing og (mangel av) helleristninger.