Risvikkeramikk
tirsdag 30. november 1999 00:00
En analyse av teknologisk stil på Nordkalotten i sein steinbrukende tid
Oppgaven tar for seg forhold på Nordkalotten i perioden rundt 800-400 f.Kr. Utgangspunktet er den asbestmagra risvikkeramikken som har utbredelse langs Norges ytterkyst fra Nord-Troms til Sogn. Typologi og kronologi knyttes opp mot tidligere forskning, og en reanalyse av risvikkeramikken presenteres.
Sosiale og økonomiske forhold for risvikkeramikerne blir behandla med henvisning til slipte skiferredskaper, bronsegjenstander, kleberkar, jordbrukstilpassing og (mangel av) helleristninger.
Videre blir også relasjoner til kjelmøykeramikere (jeger/
samler-grupper i nord og øst) og de sørskandinaviske
bronsealdersamfunna diskutert, også med henblikk på etnisitet Ved
oppkomsten av risvikkeramikk, rundt 800-tallet f.Kr., synes det som om
risvikkeramikerne gjennom likhet i det materielle repertoar har
sterkere relasjonelle bånd med grupperinger i nord og øst enn med
bronsealdersamfunna i sør. Gjennom anvendelse av risvikkeramikk og
sørskandinaviske bronser dreier imidlertid orienteringa mot sør, og
jordbruk har ved utgangen av den risvikkeramiske fasen blitt godt
etablert med både husdyrhold og kornproduksjon. Det risvikkeramiske
området betraktes som en etnisk enhet gjennom hele perioden, men ved
avviklinga av risvikkeramikken er det flere momenter som taler for at
denne gruppa i større grad identifiserer seg med jordbrukssamfunna i
sør. Det er symptomatisk at typiske norrøne (germanske)
jernalder-fornminner dukker opp i de samme områdene der
risvikkeramikken tidligere hadde sin utbredelse. Det blir også hevda at
perioden før førromersk jernalder (500 f.Kr.) i sterkere grad var
preget av at kulturimpulser gikk fra nord til sør enn det som seinere
blir tilfellet.
| Neste > |
|---|