Glimt av et fortidig kystlandskap
tirsdag 30. november 1999 00:00
En landskapsarkeologisk analyse av jernaldergårdsanlegget på Tussøya i Troms
Gjennom de fysiske sporene etter jernaldermenneskenes virksomhet i landskapet og jernalderens kosmologiske forestillinger har vi som arkeologer mulighet til å nærme oss fragmenter av fortolkninger av et fortidig landskap. Med utgangspunkt i jernaldergårdsanlegget på Tussøya i Tromsø kommune retter denne oppgaven søkelyset mot mulige fragmenter av jernaldermenneskenes kognitive og symbolske fortolkninger av landskapet.
I oppgaven diskuteres det om det finnes en relasjon mellom jernalderens kosmologiske forestillinger og gårdsbosetningens fysiske struktur på Tussøya. Med bakgrunn i dette kartlegges det i analysen hvordan jernaldergården på Tussøya kan ha blitt tilskrevet betydning i jernalderen gjennom landskapets fysiske innhold.
Ut fra landskapets fysiske og kognitive uttrykk konkluderes det i grove
trekk med at gårdsrommet på Tussøya fremstår som et tilnærmet avgrenset
område - et indre gårdsplan. Gjennom gårdsbosetningens symbolske og
kognitive tilskrivelser kan dette indre gårdsplanet forstås som
sammensatt av fortolkninger omkring landskapets fysiske innhold. De
nærliggende "utmarksområdene" har også trolig blitt tilskrevet
betydninger av gårdsbosetningen på Tussøya i jernalderen.
Utmarksområdene kan slik sett forstås som et ytre gårdsplan, som kan ha
bestått av individuelle fortolkninger gjennom menneskenes egne
preferanserammer og erfaringsbakgrunn. I tillegg vises det til
arkeologiske kulturminner som illustrerer at Tussøya inngikk i en
større geografisk kontekst, hvor det både var bosetninger av samisk og
vestnordisk karakter i jernalderen. Det konkluderes derfor også med at
gårdsanlegget i jernalderen trolig har inngått i et landskap som ble
fortolket av mennesker med ulik kulturell tilhørighet, og at denne
fortolkningen av gården i landskapet kan ha hatt visse felles
symbolrepertoarer.| < Forrige | Neste > |
|---|