Vitenskap

Research on the material culture of Viking Age graves in Iceland, and Icelandic Viking Age archaeology more generally, has long been strongly influenced and restricted by the established authority of the written sources. In accordance with this the material has mostly been used to shed light on questions concerning the origin of the first settlers, the timing of their arrival and their technological progress and connections overseas in the years to come. These studies, whether or not deliberately performed to illustrate or corroborate the historical record, have consequently focused more or less on how the corpus deviates from other traditions and particularly the Norwegian.

 

Arkeologiens sammenstøt med en steinalderlokalitet på Hamneidet

Dette er en noe utradisjonell avhandling, i og med at det hovedsakelig ikke er en presentasjon av fortiden slik vi gjerne er vant til å se den.

En bygningsarkeologisk undersøkelse av koret i Sakshaug kirke

 

Sakshaug kirke er ei steinkirke fra middelalderen. Kirka ligger i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bygningshistorien til kirka har vært lite utforsket tidligere, og det har vært uklart om det var koret eller skipet som ble bygd først, og videre når kor og skip ble bygd. Et stort problem med tidligere forskning, er at det har vært lite eller ingen bevissthet på hva som kan gi informasjon om bygningshistorien og hvordan.

Symbolsk kommunikasjon eller optimal funksjon?

Dette er et bidrag til forståelsen av de slåtte steinartefaktene fra tidlig eldre steinalder i kyststrøkene av Troms. Valget av steinråstoff er tidligere ansett å ha sine avgjørende kriterier i fargenes symbolkommunikative kvaliteter. Denne oppgaven imøtegår dette synet, og som et alternativ vektlegges steinråstoffets indre beskaffenhet, håndverkerens dugelighet, den ønskede funksjon og tilgangen til lokale råstoffkilder.

En tolkning av gravskikk og etniske forhold i Nord-Norge gjennom jernalder og tidlig middelalder 

Forskning på graver fra jernalder og tidlig middelalder er ikke noe nytt felt i arkeologien. I nordnorsk sammenheng har gjerne forskningsinnsatsen på området vært rettet mot enten det samiske eller det norrøne materialet. Dette dualistiske bildet har også preget forståelsen av datidens etniske forhold og gravenes kulturelle tilskrivelse. I denne oppgaven stiller jeg spørsmål ved det dualistiske synet og argumenterer for at de kulturelle grupperingene ikke har vært så adskilte, men både har hatt utstrakt kontakt og påvirket hverandre. Materialet som står i fokus er såkalte "blandede graver". Med det menes graver som ikke uten videre lar seg etnisk plassere, men bærer med seg elementer fra både samisk og norrøn gravskikk.

En studie av helleristninger på flyttblokker i Vest-Finnmark og Nord-Troms

Denne oppgaven retter søkelyset mot helleristninger på flyttblokker i Vest-Finnmark og Nord-Troms. De ulikheter som framkommer gjennom helleristninger laget på flyttblokker og berg har fått liten oppmerksomhet. Dette til tross for åpenbare forskjeller i forhold til potensielle ristningsflaters fremtreden, størrelse og synlighet. Jeg ønsker å få en forståelse av ristningene på de løse steinene og studere likheter og forskjeller i forhold til Altaristningene. Hovedproblemstillingen i oppgaven har vært å forstå valget av løse steiner som geologisk-materiell kontekst for helleristninger på lokaliteter utenfor Alta. Hvorfor har man på disse lokalitetene systematisk valgt å lage ristninger på steiner – også i de tilfeller der egnete bergflater har vært nært tilgjengelig?

82 nausttufter på Vestvågøy ble detaljregistrert. Ved hjelp av C14 dateringer, nausttuftenes morfologi, indre lengde og bredde, nærhet til andre strukturer og høyde over gresskant og blæretang ble naustenes datering og hvilke båter de kan ha rommet sannsynliggjort. En gjennomgang av bruksområdene til båtene som naustene kan ha rommet, viser at materialet fra folkevandringstid- merovingertid og til nyere tid viser stor grad av sammenfall. Med andre ord er det liten forskjell i båttypene fra før og etter den tidligere antatte starten på sesongfiske i vikingtid. Dette indikerer at et storfiske kan ha startet allerede i folkevandringstid- merovingertid.

The representation of seals on engraved slate plaquettes from the Magdalenian site Gännersdorf (Central Rhineland, Germany)

Images of seals from the Magdalenian site Gönnersdorf in the Central Rhineland has raised questions concerning the nature of the relation between people living in the interior landscape and coastal elements, represented by the depictions of seals. The location of the site more than 450 kilometres from the Late Pleistocene seashore of the North Atlantic Ocean has made these finds somewhat enigmatic. In this thesis I have argued that the representation of seals at Gönnersdorf must have been made by someone who did actually see the animal, since the animal, at least in one of the representations (Pl-163), was executed with strikingly high level of detail and exactness in proportions. 

En analyse av overgangen yngre steinalder/tidlig metalltid i det vestlige Finnmark

Overgangen yngre steinalder/tidlig metalltid i Finnmark er en periode som er preget av omfattende endringer i både bosetningsmønster og samfunnsorganisasjon. Tolkningene gjort på denne perioden har i stor grad basert seg på et arkeologisk materiale fra Øst – Finnmark, nærmere bestemt Varanger. Denne analysen retter søkelyset mot en annen del av Finnmark som ikke i like stor grad har vært gjenstand for forskning. Motivasjonen bak studiet var å gjøre en komparativ analyse av materialet i undersøkelsesområdet med det fra Varanger og dermed se om tolkningene kunne overføres til det vestlige Finnmark.

En teoretisk - metodisk studie med hovedfokus på DNA analyse av humant arkeologisk materiale

DNA analyse er en av de nyeste metodene som er tatt i bruk innen arkeologisk forskning. Denne avhandlingen er tenkt å fungere som et hjelpemiddel både for arkeologer og genetikere som er interessert i emnet. Håpet er at begge parter her vil finne interessant og tankevekkende informasjon, og at noen potensielle misforståelser dermed kan ryddes av veien. Det blir i avhandligen først gjort rede for hva DNA og gener er for noe.

En kritisk studie eksemplifisert ved arkeologiske analyser av kjønn og rom

Arkeologiske analyser av kjønn og rom ender ofte opp i binære opposisjoner, og gir et lignende bilde av forholdet mellom kjønnene selv om de beskriver totalt ulike samfunn. Utgangspunktet for oppgaven var at valg av analogislutninger på ulike nivåer har betydning for dette resultatet. For å komme fram til hvilken betydning analogislutninger har på ulike nivåer i en analyse, og konsekvensen av dette for fremstillingen av kjønn og rom, er oppgaven delt i to deler. Den første delen er teoretisk og metodisk drøftende, mens den andre tar opp konkrete eksempler på analyser av kjønn og rom. I del en gis først en kort bakgrunn for mitt forskningsperspektiv og troen på at vi må endre vitenskapen og metodene for at vi skal få en bedre kjønnet fremstilling av forhistorien.

En studie av jernaldergravplassene i Hedrum, Vestfold

Denne oppgaven tar for seg Hedrum i Vestfold i jernalderen. Ut fra Nicolay Nicolaysens gravningsrapporter fra gravfeltsundersøkelser her i perioden 1884-1894, blir fire av gravfeltene forsøkt rekonstruert ved hjelp av GIS verktøy. Videre undersøkes de rekonstruerte gravfeltene gjennom en landskapsanalyse som visuelt eksemplifiseres av 3D modelleringer av gravfeltene i landskapet.

 

Les hele artikkelen

En romlig analyse av tidlig eldre steinalderlokaliteter i Vest-Finnmark og Troms

Oppgavens tema er romlige strukturer på preboreale og boreale lokaliteter i Vest-Finnmark og Troms. Målsetningen er å undersøke og belyse romlige strukturer på et utvalg lokaliteter i den hensikt å klarlegge hvordan slike lokaliteter ser ut, da deres romlige organisering, og med det, utdype bildet av Nord-Norges bosetning i tidlig eldre steinalder. De undersøkte lokalitetene er Sarnes B4 og Sundfjæra Midtre i Finnmark, Sandvika og Målsnes 1 i Troms. På bakgrunn av en gjennomgang og analyse av artefaktmaterialets sammensetning og romlige distribusjon på disse lokalitetene fremtrer et bilde av flerbruksområder.

Gården som symbol på sosial status i yngre jernalder

Denne oppgaven tar for seg hvilke sosiale skiller som eksisterte i samfunnet på Vestvågøy i yngre jernalder, og hvordan disse skillene virket inn på bosettingen. Målet er å undersøke om det finnes noen sammenheng mellom husets fysiske aspekt og beliggenhet på en side og dets sosiale status på den andre. Det materialet som benyttes er den arkeologiske empirien fra Vestvågøy og skriftlige kilder. Jeg har lagt stor vekt på Langhuset som kildekategori, fordi jeg mener det er en unik kilde til tolkningen av sosial status. Jeg har konstruert en samfunnsmodell, basert på standsamfunnet som analogi, men som også inkluderer sosial teori (hovedsaklig Giddens).

Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?

Trondenes kirke har av mange blitt oppfattet som befestet på grunn av den opptil 3 meter høye kirkegårdsmuren med to tårn som omgir kirken, samt trusselen fra de karelske og russiske angrepene som rammet nordre del av Hålogaland i middelalderen. Målet med denne avhandlingen har vært å undersøke kirkegårdsmuren samt de andre middelalderlevningene på Trondenes for å avgjøre om Trondenes virkelig har vært et befestet kirkested i middelalderen, eller eventuelt hvilken annen funksjon den spesielle kirkegårdsmuren kan ha hatt. Studien viste at kirkegårdsmuren på øst- og nordsiden i middelalderen ikke har vært særlig høyere enn andre kirkegårdsmurer. På de andre sidene har det ikke vært mulig å fastslå høyde på muren med unntak av i nordøst hvor den har vært opp mot 5 meter høy.

Komplekse identiteter i vikingtid og tidlig middelalder

Edelmetalldepotene i Nord-Norge fra vikingtid og tidlig middelalder (eller sølvskattene, som de ofte kalles) blir her analysert utfra innhold, sammensetning og plassering i landskapet. Det konkluderes med at flere av de 28 nordnorske funnene som er inkludert i undersøkelsen bør dateres til tidlig middelalder fordi de inneholder østlige gjenstander som har fått en slik sen datering gjennom andre funn.

Ei drøfting av kulturminnevern, identitet og nasjonalisme

I følgje kulturminnelova er eit kulturminne "alle spor etter mennesklig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til". Oppgåva vil dermed drøfte ulike meiningsinnhald som kulturminna vert gjevne og korleis desse vert nytta. Oppgåva er avgrensa geografisk til Ulstein kommune med omeign i Møre og Romsdal. Materialet vart produsert gjennom ustrukturerte intervju og arkivsøk i både arkeologiske arkiv og ulike aviser. Drøftingane går særskilt inn på tre saker som vert nytta som døme. I det første dømet står ein ovanfor ei sterk og spanande forteljing som det er vanskeleg å knyte til noko særskilt kulturminne og kulturmiljø. Her syner ein korleis forteljinga frå vikingtid vert nytta for å få folk til å identifisere seg med nasjonale verdiar.

Et møte med vandrere, kulturminner, steder og landskap

Oppgaven tar for seg Pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim som kulturminne, og som sted. Ved bruk av kvalitative metoder har jeg undersøkt hvordan vandrere langs Pilgrimsleden, i Dovre og Oppdal kommuner, opplever turen, naturen og kulturen underveis. Det viser seg at vandrere er mindre opptatt av kulturminner enn det jeg hadde forventet av en kultur- og natursti. Pilgrimen som symbol og metafor er viktig. Men pilgrimen er også viktig som en representant for fortiden, i betydningen: han som tråket stien.

Om kommunikasjon og flyt på tvers av faglige grenser

I denne oppgaven har jeg forsøkt å se nærmere på den forskjellen som eksisterer mellom en velutviklet, sofistikert arkeologisk ontologi og en mindre utviklet, til dels ureflektert arkeologisk metodologi. Arkeologer har gjennom flere år systematisk foretatt en nedprioritering av metodiske spørsmål til fordel for utvikling av ny og spennende teori. Denne utviklingen har selvsagt vært prisverdig, men til liten nytte så lenge teorier og begrep ikke gjøres tilgjengelig for forskning, det vil si, så lenge de befinner seg utenfor vitenskapens nedslagsfelt. Hovedpåstanden i denne oppgaven er at arkeologenes skepsis mot metode har sitt opphav i paradigmeteorien til Thomas Kuhn. Gjennom denne teorien har arkeologer fått en ide om at vitenskapen består av klart adskilte tradisjoner (paradigmer) med liten grad av kontinuitet og overlapp. Paradigmeteorien gjør det legitimt å praktisere en slags utestengende tenkning hvor vitenskapen enten er vitenskapelig, positivistisk og metodefiksert eller humanistisk, subjekti-vistisk og metodefiendtlig.

Gravskikk som sosial diskurs i det sein-mesolittiske Sør-Skandinavia

Denne avhandlingen er en undersøkelse av hvordan gravskikk har inngått i reproduksjon og endring av sosial struktur, eksemplifisert gjennom gravmaterialet fra de sein-mesolittiske samfunnene i Sør-Skandinavia. Det teoretiske grunnlaget for denne undersøkelsen utgjøres av en kritisk dialektisk tilnærming. Fundamentet for denne tilnærmingen er en oppfattelse av samfunnssystemer som bestående av av sosiale relasjoner som er i konstant endring. Et gjennomgående trekk ved de sør-skandinaviske gravene er at de har en nær lokaliseringsmessig relasjon til bosetninger. Dette tyder på at det har vært en sterk interaksjon mellom levende og døde i denne perioden.